3.1 Innledning

Et godt resultat
Inngangen til 2019 innebar strammere økonomiske rammer vedtatt de tidligere årene. Tjenesteområdene har måttet omstille tjenestetilbudet til reduserte budsjettrammer og en lavere befolkningsvekst. De økonomiske resultatene i 2019 er bedre enn tidligere forutsatt. Budsjettert netto driftsresultatet var på 1,5 %. Bedre skatteutvikling enn antatt og god økonomistyring i tjenesteområdene førte til at netto driftsresultat endte på 3,3 % ved årsslutt.

Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9,3 mill., mens investeringsregnskapet er gjort opp i kroner null.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet til Rennesøy kommune.

3.2 Økonomiske hovedtall

3.2.1 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2019 ble positivt med kr 13,9 mill. og utgjorde 3,3 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 1,7 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter samt samlet mindreforbruk på tjenesteområdene. Tilsvarende netto driftsresultat i 2018 var kr 12 mill. (2,9 % av driftsinntektene). Utviklingen over tid vises i figur 3.1.

Netto driftsresultat for alle kommuner er i 2019 på 1,7 % (foreløpige regnskapstall på kommunekasse-nivå). Til sammenligning var nivået 2,5 % i 2018 og 3,5 % i 2017 for kommunekassene.

3.2.2 Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Rennesøy kommune hadde per 31. desember 2019 en brutto lånegjeld på kr 546 mill., hvorav startlån utgjorde kr 71 mill. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 131 % og en gjeldsgrad eksklusive startlån på 114 %. Gjeldsgraden har vært økende de siste årene grunnet økt nedbetalingstid, årlige låneopptak til investeringer som er høyere enn de årlige avdragsinnbetalingene, samt lavere inntektsvekst.

3.2.3 Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter.

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Driftsregnskapet for 2019 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9,3 mill. Til sammenligning ble driftsresultatet for 2018 kr 14,7 mill.

Driftsinntektene i 2019 ble høyere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et positivt brutto driftsresultat på kr 11,8 mill.

Netto driftsresultat i 2019 ble positivt med kr 13,9 mill. og utgjør en resultatforbedring fra 2018 på kr 1,8 mill.

Resultatene framkommer i tabell 3.1. Nærmere omtale av driftsregnskapet følger i kapittel 3.4.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik 2019	Opprinnelig budsjett	Regnskap 2018
Driftsinntekter	-415 609	-404 990	-10 619	-380 645	-412 873
Driftsutgifter	403 766	397 538	6 228	354 538	402 149
Brutto driftsresultat	-11 843	-7 452	-4 391	-26 107	-10 724
Resultat eksterne finanstransaksjoner	20 237	23 112	-2 875	23 612	21 174
Motpost avskrivninger	-22 269	-22 468	199	-3 153	-22 466
Netto driftsresultat	-13 875	-6 808	-7 067	-5 648	-12 016
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter	3,3 %	1,7 %		1,5 %	2,9 %
Bruk av avsetninger	18 692	15 077	3 615	2 060	13 584
Avsetninger	23 213	21 885	1 328	7 708	10 863
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	-9 354	-	-	-	-14 737

3.2.4 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 141 mill. i 2019. Anleggsmidlene økte med kr 114 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 27 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Egenkapitalen og gjelden økte med henholdsvis kr 97 mill. og kr 58 mill. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 52 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 41 mill. fra 2018 til 2019. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 3.5.

Balanseregnskapet	Regnskap 2019	Andel 2019	Regnskap 2018	Andel 2018	Endring 2019-2018
Anleggsmidler	1 209 400	86,6 %	1 095 521	87,2 %	113 879
Omløpsmidler	187 216	13,4 %	160 141	12,7 %	27 075
Sum eiendeler	1 396 616	100 %	1 255 662	100,0 %	140 954
Egenkapital	349 344	25,0 %	252 387	20,1 %	96 956
Langsiktig gjeld	985 769	70,6 %	927 745	73,9 %	58 024
Kortsiktig gjeld	61 503	4,4%	75 529	6,0 %	-14 026
Sum egenkapital og gjeld	1 396 616	100,0 %	1 255 662	100,0 %	140 954
Arbeidskapital	125 713		84 612		41 101

3.3 Analyser av investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusiv finanstransaksjoner ble kr 45,9 mill. i 2019. Nivået er kr 46,8 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes hovedsakelig endret framdrift knyttet til investeringsprosjekt. Investeringsinntekter ble i 2019 kr 17,3 mill. lavere enn justert budsjett grunnet forsinkelser i ferdigstillelse av prosjekter som bl.a. utløser statlige tilskudd.

Udisponerte lånemidler fra 2019 er forventet brukt i løpet av 2020 for å finansiere utgifter som er forskjøvet mellom regnskapsårene.

Hovedoversikt investeringer	Regnskap 2019	Justert budsjett 2018	Avvik 2019	Regnskap 2018
Sum investeringsinntekter	-26 292	-43 600	17 308	-8 504
Brutto investeringsutgifter	45 849	92 678	-46 829	41 994
Finanstransaksjoner	11 863	19 900	-8 037	21 264
Finansieringsbehov	31 420	68 978	-37 558	54 754
Dekket slik:
Bruk av lån	14 590	54 135	39 545	36 585
Salg av aksjer og andeler	-	-	-102	102
Mottatte avdrag på utlån	5 737	3 750	-8 756	8 756
Overført fra driftsregnskapet	8 336	8 336	-	920
Bruk av disposisjonsfond	500	500	-	250
Bruk av bundne driftsfond	-	-	-	-
Bruk av ubundne investeringsfond	614	614	-	6 900
Bruk av bundne investeringsfond	1 643	1 643	-1 241	1 241
Sum finansiering	31 420	68 978	29 446	54 754
Udekket/disponert	-	-	-	-

3.3.1 Investeringsutgifter

Regnskapsførte brutto investeringsutgifter utgjorde kr 45,8 mill., herav om lag kr 11,3 mill. i investeringer er knyttet til skole- og barnehagelokaler med bl.a. investeringer i ny teknologi. Arbeidet med bygging av bofellesskap på Eltarvåg ble startet opp i 2019 og kr 7,5 mill. ble investert i botilbud på institusjon. Det ble i tillegg investert for om lag kr 7,5 mill. i kommunale veiprosjekter, bl.a. gang- og sykkelvei på Sogn. Investeringer i vann og avløp utgjør kr 1,5 mill. i 2019.

3.3.2 Investeringsinntekter

Den største regnskapsførte investeringsinntekten i 2019 som inngår i egenfinansiering av investeringene består av refusjoner fra fylkeskommunen på kr 10,3 mill. Salg av eiendom utgjorde kr 8 mill., mens momskompensasjon utgjorde kr 7,9 mill. I tillegg har egenfinansering av investeringer vært styrket med kr 8,3 mill. som overføring fra drift til investering. Avdrag på ansvarlig lån fra Lyse på kr 1,15 mill. inngår også i beregningen av egenfinansieringen. Egenfinansieringsgraden av brutto investeringer ble om lag 82 % (44 % i 2018). Det innebærer at 18 % av investeringene ble finansiert ved bruk av lån i 2019. Figuren 3.3 under viser forholdet mellom de ulike finansieringskildene i investeringsregnskapet.

3.4 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2019 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert. Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i kapittel 3.4.7.

3.4.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2019 ble kr 415,6 mill. Dette er en økning på kr 2,7 mill. tilsvarende 0,7 % fra 2018. Sammenlignet med justert budsjett 2019 viser regnskapet merinntekter på kr 10,6 mill. I 2019 er kr 0,6 mill. av driftsinntektene overført til 2020 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2019 (tilsvarende i 2018 var kr 1,6 mill.).

Figur 3.4 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 38 % av de totale driftsinntektene i 2019. Grunnet inntektsutjevningselementet i rammetilskuddet, utgjør de frie inntektene nå 70 % av driftsinntektene, hvilket er samme prosentpoeng som året før.

I tabell 3.4 er kommunekassens hovedinntektskilder satt opp.

Linje	Driftsinntekter	Regnskap 2019	Justert budsjett	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
1	Brukerbetalinger	-19 074	-19 234	160	99,2 %	-20 304
2	Andre salgs- og leieinntekter	-39 884	-39 133	-751	101,9%	-35 478
3	Overføringer med krav til motytelse	-51 554	-43 894	-7 660	117,5 %	-48 748
4	Rammetilskudd	-134 778	-135 940	1 162	99,1 %	-131 535
5	Andre statlige overføringer	-10 390	-10 909	519	95,2 %	-20 909
6	Andre overføringer	-5	0	-5	-	-
7	Skatt på inntekt og formue	-158 491	-154 450	-4 041	102,6 %	-154 331
8	Eiendomsskatt	-1 433	-1 430	-3	100,2 %	-1 568
9	Sum driftsinntekter	-415 609	-404 990	10 619	102,6 %	-412 873

Brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter (linje 1 og 2) ble omtrent som justert budsjett 2019, men noe høyere sammenlignet med 2018 (kr 3 mil.).

Overføringer med krav til motytelse (linje 3) som gjelder refusjonsinntekter tilknyttet ressurskrevende brukere, sykefravær og foreldrepenger samt merverdiavgift viser kr 7,6 mill. høyere inntekt sammenlignet med justert budsjett 2019. Samtlige inntekter under denne posten har en tilsvarende motpost på utgiftssiden, jf. kapittel 3.4.2.

Eiendomsskatt (linje 8) gjelder kun verk og bruk i henhold til kommunestyrets vedtak.

Frie inntekter (linje 4 og 7)
Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Rennesøy kommune, Frie inntekter	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Opprinnelig budsjett 2019	Avvik regnskap - justert budsjett 2019	Regnskap 2018
Skatt	-158 491	-154 450	-152 150	-4 041	-154 331
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd	-132 203	-132 204	-132 408	1	-129 795
Overgangsordning - INGAR	-5 162	-5 162	-5 162	-	-5 786
Ordinære skjønnsmidler	-1 552	-1 700	-1 500	148	-1 000
Skjønnsmidler språkdeling	-500	-500	-600	-	-600
Inntektsutjevning	4 138	3 130	4 080	1 008	5 045
Sum rammetilskudd	-135 279	-136 436	-135 590	1 157	-132 136
Sum frie inntekter	-293 770	-290 886	-287 740	-2 884	-286 467
Sum endring i prosent av regnskapet året før	2,5 %	1,5 %	0,4 %		2,6 %

Frie inntekter i Rennesøy kommune ble kr 293,8 mill. i 2019 og dermed kr 2,9 mill. høyere enn justert budsjett.
Samlet skatteinngang til Rennesøy kommune i 2019 ble kr 158,5 mill. Dette er en økning på kr 4,2 mill. (+2,7 %) sammenlignet med 2018. Skatteinngangen er kr 4,0 mill. høyere enn justert budsjett 2019.
Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv. i perioden november 2018 til oktober 2019) utgjør snaut 85 % av all skatteinngang i Rennesøy i 2019 og utviklingen her påvirker sterkt den samlede skatteinngangen i kommunen. Inngangen ble kr 134,0 mill. og viser en samlet vekst på kr 6,3 mill. (+5,0 %) sammenlignet med 2018.

Forskuddsskatten¹ ble på kr 16,8 mill. og dermed kr 0,6 mill. (-3,3 %) under fjorårets nivå.

Restanseinngangen (skatt for årene før 2019) utgjør kr 7,7 mill. i 2019 og ble kr 1,6 mill. (-17,2 %) lavere enn fjoråret og havnet dermed i nedre sjikt historisk for Rennesøy.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 170,1 mrd. Dette gir en skattevekst på 4,7 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 3,8 % for kommunene i 2019 (jf. forslag til statsbudsjett 2020). Veksten i kommunene skyldes i all hovedsak skatt på løpende ytelser i 2019 (+4,5 %) og høyere innbetalinger av restskatt for årene i forkant.

Figur 3.5 viser akkumulert skattevekst per måned i 2019 for Rennesøy kommune og for kommunene samlet.

Skatteveksten i Rennesøy ble svakere enn for landet. Samtidig ble den lokale skatteinngangen høyere enn budsjettert. Skatteutjevningen ble på vel kr 4,1 mill. for Rennesøy og innebærer at trekket ble kr 1,0 mill. høyere enn justert budsjett. Dette motsvarer noe av merinntektene i lokal skatteinngang.

Rennesøy kommune hadde skatteinntekter på kr 32 699 per innbygger i 2019, en økning på 2,7 % fra 2018. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,0 % til kr 31 928 per innbygger. Dette ga Rennesøy kommune skatteinntekter på 102,4 % av landsgjennomsnittet, og dermed noe ned fra nivået i 2018 på 103,7 %. Rennesøy kommune ligger nå på et lavere inntektsnivå enn noen få år tilbake. Utviklingen vises i figur 3.6.

Andre statlige tilskudd (linje 5) gjelder bl.a. integreringstilskudd og tildeling av havbruksmidler.

Havbruksfond
Statlig tildeling av midler fra sentralt havbruksfond startet opp i 2017, og i 2019 ble det tildelt kr 0,56 mill. til Rennesøy. Budsjettet ble justert i 2. tertial med bakgrunn i foreløpige tall. Kommunestyret vedtok samtidig at kr 0,6 mill. settes av på disposisjonsfond i 2019. Endelig tildeling ble kr 41 000 lavere.

Tilskudd fra statlig havbruksfond	Regnskap 2019	Opprinnelig budsjett 2019	Justert budsjett	Avvik	Regnskap 2018
Tilskudd fra statlig havbruksfond	-559	-1 700	-600	41	-7 258
Avsetning til fond	559	1 700	600	-41	7 258
Netto effekt i driftsregnskapet	-	-	-	-	-

3.4.2 Driftsutgifter

	Regnskap 2019	Budsjett inkl. endring 2019	Avvik	Regnskap 2018
Lønnsutgifter og sosiale utgifter	263 985	263 795	-190	266 517
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon	41 572	56 060	14 488	41 227
Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon	53 114	33 772	-19 342	50 125
Overføringer	22 826	21 988	-838	21 860
Sum driftsutgifter	381 497	375 615	-5 881	379 729

Driftsutgiftene viser totalt sett et merforbruk på kr 5,8 mill. i forhold til budsjett og må sees i sammenheng med økning i kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon grunnet kommunesammenslåingen.

3.4.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2019 ble foretatt før 2018-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i enkelte svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Pensjonspremier på kr 34,8 mill. er i 2019 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 3,0 mill. betalt av premiefond.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Høyere premier har gitt et høyere premieavvik for inntektsføring i 2019. Når tidligere års premieavvik tilbakeføres med en andel, har dette gitt en netto inntektsføring i 2019 samlet sett på kr 4,0 mill. Sammenlignet med 2018 gir dette en positiv effekt på netto driftsresultat med kr 3,2 mill. Se nærmere informasjon i note 5.

Akkumulert premieavvik for Rennesøy kommune utgjør kr 13,0 mill. per 31. desember 2019 og viser en økning på kr 4,0 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Kr 9 mill. av mindreforbruket i 2018 ble avsatt til pensjonsfond som motpost for forpliktelsene kommunen hadde per 31.12.2018.

3.4.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.8 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 2,9 mill. mot justert budsjett 2019.

Linje	Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr.	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
1	Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag	-11 115	-10 518	-597	105,7 %	-9 523
2	Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter	31 352	33 630	-2 278	93,2 %	30 697
3	Sum eksterne finanstransaksjoner	20 237	23 112	-2 875		21 174

Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter ble samlet kr 2,3 mill. lavere enn budsjett, mens renteinntekter, utbytte og avdrag ble kr 0,6 mill. høyere enn budsjett. Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 6,325 mill. (eierandel på 1,15 %).

3.4.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 13,9 mill. Dette kr 7 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.9. Tidligere års mindreforbruk er benyttet til langsiktig oppbygging av disposisjonsfond. I 2019 har kommunen en netto avsetning på disposisjonsfond på kr 12,3 mill., hvor kr 3,2 mill. gjelder tilbakeføring av midler lånt tidligere år til å gjøre opp selvkostregnskapene. I tillegg har kommunen en netto bruk av bundne fond på kr 1,4 mill.  Overføring av driftsmidler til egenfinansiering av investeringer var i tråd med justert budsjett på kr 8,3 mill. Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9,3 mill. per 31.12.2019.

Netto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapet	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik justert budsjett-regnskap	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
Netto driftsresultat	-13 875	-6 808	-7 067	49 %	-12 016
Bruk av tidligere års mindreforbruk	-14 737	-14 737	-	100 %	-
Bruk av disposisjonsfond	-1 906	-238	-1 668	801 %	-8 657
Bruk av bundne fond	-2 051	-102	-1 949	2011 %	-4 927
Sum bruk av avsetninger	-18 694	-15 077			-13 584
Overført til investeringsregnskapet	8 336	8 336	-	100 %	920
Avsetning til disposisjonsfond	14 270	13 549	721	105 %	8 347
Avsetninger til bundne fond	606	-	606	-	1 596
Sum avsetninger	23 212	21 885	1 327	106 %	10 863
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk	-9 357	-	-9 357	-	-14 737

3.4.6 Resultater fra selvkostområdene

Selvkostfond

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, som er bundne driftsfond.

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. Underskudd må dekkes inn via økte gebyrinntekter (ev. lavere driftskostnader) framover.

Rennesøy kommune har fire ordinære selvkostområder (Vann, avløp, renovasjon og slam – VARS) hvor all finansiering skal avregnes over tid, og to områder som er underlagt selvkostbetraktninger (plan- og byggesaker og kart- og delingsforretninger) med krav om at brukerbetalingen maks kan dekke selvkost, uten at 100 % selvkostfinansiering er vedtatt av kommunestyret.

Oppsummert for 2019 gikk tre av de ordinære selvkostområder med overskudd, og et område med underskudd (slam).

Dekningsgraden for vannsektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, var 106,8 % i 2019.  Etter flere år med overskudd gikk sektoren med et underskudd tilsvarende kr 2,6 mill. i 2018. I 2019 ble det et overskudd på kr 0,6 mill. Overskuddet gikk med til å dekke deler av tidligere års midlertidige lån fra disposisjonsfond.

Dekningsgraden for avløpssektoren var 105,1 % i 2019. Akkumulert underskudd på Avløp var kr -2,0 mill. per 31.12.2018.  I 2019 gikk Avløp med kr 0,3 mill. i overskudd. Overskuddet ble brukt til å dekke deler av tidligere års midlertidige lån fra lån fra kommunens disposisjonsfond.

Dekningsgraden for renovasjonssektoren var 108,2 % i 2019. Akkumulert underskudd på Renovasjon var kr -1,6 mill.  i 2018.   I 2019 gikk selvkostområdet med et overskudd på kr 0,5 mill. Overskuddet gikk med til å dekke tidligere års midlertidige lån fra disposisjonsfond

Dekningsgraden for slam var 62,5 % i 2019.  I 2019 gikk selvkostområdet med et underskudd på kr 0,6 mill. Underskuddet dekkes av midlertidig lån fra kommunens disposisjonsfond, og skal tilbakebetales innen 3-5 år.

Selvkostregnskapene er gjort opp i henhold til sak 27/19 Harmonisering av selvkostområdene vedtatt kommunestyret i Rennesøy med følgende vedtak:

1. Rennesøy kommune styrer sine respektive selvkostregnskap mot kr 0 i 2019. Eventuelle positive selvkostfond videreføres inn i nye Stavanger.
2. Rådmannen får fullmakt til å vurdere om eventuelle fremførbare underskudd på selvkosttjenestene skal gjøres opp mot disposisjonsfond eller mot kommunens resultat i årsoppgjøret 2019. Det presiseres at dette gjelder ikke et eventuelt fremførbart underskudd på renovasjon og slam.
3. Som et ledd i kommunesammenslåingen og harmoniseringen i ny kommune gis det dispensasjon fra vedtatt Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Rennesøy kommune. Det sendes ut 2 a-konto fakturaer i 2019 i tillegg til avregning 2018 for vann, avløp og renovasjon. Oppgjør etter måleravlesninger vil bli sendt ut i 2020 av ny kommune.

I forbindelse med regnskapsavslutningen viser regnskapet at Renovasjon og slam har et fremførbart underskudd på henholdsvis kr 1,1 mill. og kr 0,6 mill. inkl. renteavsetning på fremførbart underskudd. Disse beløpene videreføres til ny kommune ihht. vedtaket.

Resterende fremførbart underskudd på Vann og Avløp per 31.12.2019 på henholdsvis kr 0,15 mill. og kr 1,8 mill. er tidligere dekket av disposisjonsfond. I forbindelse med regnskapsavslutning 2019 er det vurdert mest hensiktsmessig å dekke dette gjennom å redusere årsresultat 2019. I tråd med vedtakets punkt 2 videreføres ikke fremførbart underskudd på vann og avløp til ny kommune.

Plan- og byggesaksbehandling og Kart- og delingsforretning gikk i 2019 med henholdsvis kr 0,2 mill. og kr 0,4 mill. i overskudd, og bidrar således til et positivt resultat på bunnlinjen for kommunekassen.

Selvkostoversikt	2017			2018			2019
tall i hele 1000	Inntekter	Kostnader	Over (+)/ Underskudd (-)	Inntekter	Kostnader	Over (+)/ Underskudd (-)	Inntekter	Kostnader	Over (+)/ Underskudd (-)	Selvkostfond per 31.12.2019
Vann	6 587	-6 670	-83	6 628	-9 242	-2 614	9 791	-9 164	627	0
Avløp	5 385	-5 945	-560	6 436	-7 433	-997	5 807	-5 525	282	0
Renovasjon	5 451	-5 206	245	5 840	-7 350	-1 510	6 461	-5 973	488	0
Slam							1 037	-1 661	-624	0
Kart og delingsforretning	401	-568	-167	503	-590	-87	900	-547	353	0
Plan og byggesak	2 452	-3 128	-676	2 857	-3 181	-324	2 929	-2 722	207	0
Sum selvkostområder	20 276	-21 517	-1 241	22 264	-27 796	-5 532	26 925	-25 592	1 333	0

3.4.7 Resultat per tjenesteområde

Tjenesteområdene eks VAR-området har samlet en netto budsjettramme på kr 293,2 mill. i 2019. Driften i 2019 ga et positivt avvik på kr 3,0 mill. Fellestjenester, Helse og velferd, Kultur og samfunn og Tekniske tjenester har bidratt med mindreforbruk i 2019. Nærmere omtale følger her.

Tjenesteområde	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
Fellestjenester	31 884	32 528	644	98,0 %	27 552
Oppvekst og læring	133 473	129 795	-3 678	102,8 %	134 281
Helse og velferd	90 445	93 960	3 515	96,3 %	91 411
Kultur og samfunn eks VAR	9 277	11 237	1 960	82,6 %	10 458
Tekniske tjenester	25 053	25 653	600	97,7 %	26 523
Sum eks VAR	290 132	293 173	3 041	99,0 %	290 225

Fellestjenester
Fellestjenester hadde i 2019 et mindreforbruk på kr 0,6 mill., hvilket utgjør et forbruk på 98 % av budsjettet. De ulike ansvarsområdene har gjennom 2019 hatt stram økonomistyring og gjort besparelser der det har vært mulig. Overforbruket på IKT skyldes at Rennesøy sammen med Randaberg, Kvitsøy og Sokndal hatt et IT-teknisk samarbeid om løsningen knyttet til kommunens lønns- og personalsystem. Randaberg påtok seg i innføringsfasen et koordineringsansvar av dette arbeidet som først ved utgangen av 2019 ble viderefakturert de øvrige kommunene for årene 2016, 2017 og 2018.  Også IKT aktiviteter og kostander knyttet til kommunesammenslåingen preget 2019. For øvrig er reduksjon i bruk av seniormidler, lønnskostnader, leasingskostnader, kurs, bedriftshelsetjeneste og kopieringsavtaler variabler som forklarer mindreforbruket.

Ressursbruk fellestjenester fordelt etter ansvarsområder:

Område	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik justert budsjett-regnskap	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
Politisk styring og kontroll	3 956	3 575	-381	110,7 %	3 526
Fellestjenester	11 050	11 155	105	99,0%	10 301
Felles administrasjon	9 722	12 017	2 295	80,9 %	7 248
IKT	7 156	5 781	-1 375	123,8 %	6 476
Sum	31 884	32 528	644	98,0 %	27 552

Oppvekst og læring
Oppvekst og læring har et resultat for 2019 på kr 3,7 mill. i merforbruk. Dette utgjør et forbruk på 102,8 % av budsjettrammen. Deler av mindreforbruket på  oppvekstkontoret skyldes at midler til styrket barnehagetilbud ikke er fordelt ut til barnehagene for andre halvår 2019. Dette medfører at det ser ut som om barnehagene har et merforbruk i 2019, men korrigert for midlene til styrking av barnehagetilbudet er disse i balanse.

Merforbruket på skolene knytter seg i hovedsak til høyere lønnsforbruk enn budsjettert, i tillegg er det også brukt mer enn budsjettert på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Virksomhetene er også belastet utgifter på ca kr 0,5 mill  knyttet til telefoni, seniormidler og lærlinger, mens budsjettet ligger hos Fellestjenester.

Ressursbruk oppvekst og læring fordelt etter ansvarsområder:

Område	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik justert budsjett-regnskap	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
Oppvekstkontor	9 216	10 501	1 285	87,8 %	10 576
Kulturskole	2 114	2 023	-91	104,5 %	1 953
Skolene/SFO	79 893	75 997	-3 896	105,1 %	78 355
Barnehagene	42 250	41 274	-976	102,4 %	43 392
Sum	133 473	129 795	-3 678	102,8 %	134 276

Helse og velferd
Helse og velferd gikk med et mindreforbruk på kr 3,5 mill. i 2019, som gir et forbruk på 96,3 % av budsjettet. Hovedårsaken er høyere refusjonsinntekter bl.a. knyttet til ressurskrevende brukere, reduserte klientutgifter i barnevernstjenesten samt mindre lønnsforbruk enn budsjettert som skyldes perioder med vakante stillinger. Merforbruket i Institusjons- og hjemmetjenester skyldes mindre etterspørsel etter kjøp av korttidsplasser enn budsjettert.

Ressursbruk helse og velferd fordelt etter ansvarsområder:

Område	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik justert budsjett-regnskap	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
Helse og velferd fellestjenester	5 505	6 091	586	90,3 %	4 877 547
Forebygging og folkehelse	13 838	14 601	763	94,8 %	12 631 780
NAV	10 834	11 019	185	98,3 %	14 854 374
Barnevernstjenesten	6 230	7 896	1 666	78,9 %	7 432 492
Institusjons- og hjemmetjenester	44 224	43 214	-1 010	102,3 %	42 981 159
Tverrfaglige tjenester	9 814	11 139	1 325	88,1 %	8 634 416
Samlet	90 445	93 960	3 515	96,3 %	91 411 768

Kultur og samfunn
Kultur og samfunn eks. VAR-området har totalt sett et mindreforbruk på kr 2,0 mill. i 2019 som gir et forbruk på 82,6 % av justert budsjett. Kommunalavdelingens ordinære drift har vært tilfredsstillende. Flere av fagområdene har hatt vakante stillinger og permisjoner, dette har blitt løst gjennom økt kjøp av tjenester fra Stavanger kommune.  Gebyrinntektene har vært høyere enn budsjettert på grunn av større reguleringssaker.  Selvkostområdene VAR er nærmere omtalt i kapittel 3.4.6.

Ressursbruk kultur og samfunn (eks. VAR) fordelt etter ansvarsområder:

Område	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik justert budsjett-regnskap	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
Plan og Utvikling	1 726	3 286	1 560	52,5 %	2 892
Landbrukskontor	1 874	1 733	-141	108,1 %	1 721
Kultur	2 776	3 358	582	82,7 %	3 315
Kulturmidler	273	343	70	79,4 %	267
Frivilligsentral	502	492	-10	102,0 %	522
Barn og unge	699	649	-50	107,7 %	662
Bibliotek	1 427	1 376	-51	103,7 %	1 078
Sum	9 277	11 237	1 960	82,6 %	10 457

Tekniske tjenester
Tekniske tjenester gikk med et mindreforbruk på kr 0,6 mill. i 2019, som utgjør et forbruk på 97,7 % av budsjettet. Dette skyldes lavere kostnader knyttet til vedlikehold, driftsavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester, samt høyere husleieinntekter. Merforbruket på Energi skyldes kostnader knyttet til 2018 samt større prisøkning på strøm enn forutsatt.

Ressursbruk tekniske tjenester fordelt etter ansvarsområder:

Område	Regnskap 2019	Justert budsjett 2019	Avvik justert budsjett-regnskap	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2018
Tekniske tjenester	4 379	4 997	618 266	87,6 %	3 678 736
Energi	4 131	2 783	-1 347 786	148,4 %	3 728 885
Renhold	9 042	8 935	-107 097	101,2 %	8 867 259
Vedlikeholdstjenester (vaktmester korps)	7 501	8 938	1 436 980	84,0 %	10 248 462
Sum	25 053	25 653	600 363	97,7 %	26 523 342

3.5 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2019 og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.17.

	Hovedoversikt - Balanse	Noter	Regnskap 2019	Regnskap 2018
	EIENDELER
1	Anleggsmidler		1 209 400	1 095 521
2	Faste eiendommer og anlegg	7, 11	707 437	630 777
3	Utstyr, maskiner og transportmidler	7, 11	24 851	19 189
4	Utlån	11, 21	80 206	79 742
5	Aksjer og andeler	12	20 187	19 419
6	Pensjonsmidler	5, 21	376 717	346 393
7	Omløpsmidler		187 216	160 141
8	Kortsiktige fordringer	13, 19	32 787	43 447
9	Premieavvik	5	12 978	9 003
10	Kasse, postgiro, bankinnskudd	14	141 451	107 692
11	SUM EIENDELER		1 396 616	1 255 662
	EGENKAPITAL OG GJELD
12	Egenkapital		349 344	252 387
13	Disposisjonsfond	10, 17	39 051	27 186
14	Bundne driftsfond	10	2 994	4 438
15	Ubundne investeringsfond	10	300	614
16	Bundne investeringsfond	10	175	1 809
17	Regnskapsmessig mindreforbruk	10	9 355	14 737
18	Kapitalkonto	21	297 930	204 065
19	Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift	15	-461	-461
20	Langsiktig gjeld		985 769	927 745
21	Pensjonsforpliktelser	5	439 471	409 129
22	Langsiktig gjeld	9	546 298	518 616
23	Kortsiktig gjeld		61 503	75 529
24	Annen kortsiktig gjeld	19	61 503	75 529
25	SUM EGENKAPITAL OG GJELD		1 396 616	1 255 662
26	MEMORIAKONTI
27	Memoriakonto		74 953	38 611
28	Ubrukte lånemidler		71 136	33 126
29	Andre memoriakonti		3 817	5 485
30	Motkonto til memoriakontiene		-74 953	-38 611

3.5.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 1 397 mill. per 31. desember 2019, det vil si kr 141 mill. (11,2 %) høyere enn per 31. desember 2018.

Anleggsmidler
Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Bokført verdi av anleggsmidlene utgjorde kr 1 209 mill. ved utgangen av 2019. Dette er en økning på kr 113,9 mill. (10,4 %) fra 2018. Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. økte med kr 82,3 mill., pensjonsmidlene økte med 30,3 mill., aksjer/andeler økte med kr 0,8 mill. og utlån økte med kr 0,5 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2019 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 21,85 mill. og startlånene på kr 58 mill.

Omløpsmidler
Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 187,2 mill. per 31. desember 2019, noe som er en økning på kr 27 mill. (17 %) fra 2018. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2019 på kr 13 mill., noe som er en økning på kr 4 mill. fra 2018. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7 år. Premieavviket er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.3 og i note 5. Kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 141,5 mill. og kortsiktige fordringer var på kr 32,8 mill. Dette innebærer henholdsvis en økning på kr 33,8 mill. og en reduksjon på kr 10,7 mill. fra 2018. Økt bankinnskudd er blant annet et resultat av økning i ubrukte lånemidler.

3.5.2 Egenkapital og gjeld

Bokført egenkapital var per 31. desember 2019 på totalt kr 349,3 mill., som er kr 97 mill. (38,4 %) høyere enn ved utgangen av 2018. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 39 mill., bundne driftsfond kr 3 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 0,3 mill. og kr 0,2 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9,4 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av kommunestyret ved behandling av årsregnskap 2019. Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg, samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2019 på kr 298 mill., noe som utgjør en økning på kr 93,9 mill. fra 2018.

Fond
Samlede fond er i løpet av 2019 økt med netto kr 8,5 mill. Investeringsfondene ble redusert med kr 1,9 mill.,  bundet driftsfond ble redusert med kr 1,4 mill. og disposisjonsfondet økte med kr 11,9 mill. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.18 og i note 10.

Fond	Disposisjonsfond	Bundet driftsfond	Ubundet investeringsfond	Bundet investeringsfond	Sum fond
Inngående balanse 1.1.	27 186	4 438	614	1 809	34 046
Avsetninger	14 271	607	300	10	15 187
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet	-1 905	-2 051	0	0	-3 956
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet	-500	0	-614	-1 644	-2 758
Utgående balanse 31.12.	39 051	2 994	300	175	42 520

Disposisjonsfond
Samlede frie disposisjonsfond utgjør kr 39,1 mill. og 9,4 % av driftsinntektene. Disposisjonsfond kan benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av kommunestyret eller ved delegert fullmakt og er per 31. desember 2019 inndelt som følger av tabell 3.19. Tildeling fra statlig havbruksfond er tilført disposisjonsfondet med kr 0,56 mill. i 2019.

Disposisjonsfond	Regnskap 31.12.2016	Regnskap 31.12.2017	Regnskap 31.12.2018	Regnskap 31.12.2019
Disposisjonsfond - generelt	16 171	23 676	24 053	27 565
Disposisjonsfond justeringsrett	2 052	2 536	2 895	2 486
Finanskostnadsfond (Rennesøy skole)	468	-	-	-
Disposisjonsfond pensjon			-	9 000
Fond mottak flyktninger	2 000	1 300	4	-
Ungdommens dag	28	28	28	-
Prestvågen	205	205	206	-
Fond vedlikehold	943	-	-	-
Sum disposisjonsfond	21 866	27 745	27 186	39 051

Disposisjonsfond - generelt	2019
Inngående balanse	24 053
Bruk av fond
Opprinnelig budsjettert bruk i drift - generell finansiering	-200
FSK sak 19/19, 2. tertial - klargjøring parkering ved Bru skole	-300
Korrigering av selvkostfond vann og avløp 2018	-229
Finansiering av underskudd - Slam 2019	-616
Tilføring av fondsmidler
Avsatt andel statlig tildeling havbruksmidler	559
Mindreforbruk 2018 settes av til fond	1 024
Tilbakeføre lån av disposisjonsfond - Vann iht.overskudd 2019	617
Tilbakeføre lån av disposisjonsfond - Vann - rest historisk underskudd	155
Tilbakeføre lån av disposisjonsfond - Avløp iht.overskudd 2019	238
Tilbakeføre lån av disposisjonsfond - Avløp - rest historisk underskudd	1 807
Tilbakeføre lån av disposisjonsfond - Renovasjon iht.overskudd 2019	459
Utgående balanse	27 565

Tabell 3.20 viser bevegelsene på det generelle disposisjonsfondet i 2019. Opprinnelig budsjett la opp til å bruke kr 2,06 mill. av fondet til drift. I andre tertial ble denne bruken vedtatt reversert. I investeringsbudsjettet er det brukt 0,5 mill. av disposisjonsfondet i henhold til justert budsjett. Samtidig er det tilført kr 0,56 mill. til fondet fra statlige havbruksmidler og kr 1,02 mill. i generell tilføring fra regnskapsmessig mindreforbruk i 2018.

VAR-tjenestene planla å tilbakeføre kr 2,93 mill. til disposisjonsfondet i 2019 for å dekke inn tidligere underskudd. Årets drift lyktes med å tilbakeføre kr 1,31 mill. fra nevnte selvkostområder. I tillegg er tidligere underskudd for Vann og Avløp, som i sin tid ble finansiert med lån fra disposisjonsfondet med kr 1,96 mill., tilbakeført i driften ved å redusere årsresultatet for 2019 tilsvarende. Dette er I tråd med vedtak i KO sak 27/19 Harmonisering av selvkostområdene, hvor fremførbart underskudd på vann og avløp ikke videreføres til ny kommune.

Tidligere underskudd for Renovasjon og årets underskudd innenfor selvkostområdet Slam (kr 0,62 mill.) er fremførbare til ny kommune. Dette står som lån av disposisjonsfondet i Rennesøy.

Gjeld
Langsiktig gjeld var per 31. desember 2019 på kr 985,8 mill. Dette er en økning på kr 58 mill. (6,3 %) fra 2018. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 30,3 mill. og kr 27,7 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for endring i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2019 var kr 62,8 mill. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld er redusert med kr 14 mill. fra 2018 til 2019. Det gjenstod kr 71,1 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2019.

3.6 Likviditet og soliditet

3.6.1 Likviditetsgrad

Likviditetsgrad 1
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2019 på 2,83.

	2015	2016	2017	2018	2019
Likviditetsgrad 1	1,93	1,99	1,84	2,12	3,04

Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Likviditeten har vært relativt stabil de siste fem årene, men er styrket fra 2018 til 2019.

	2015	2016	2017	2018	2019
Likviditetsgrad 2	1,08	1,15	1,12	1,43	2,30

3.6.2 Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en indikasjon på soliditeten, gjennom å vise hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

	2015	2016	2017	2018	2019
Egenkapitalprosent	19,6 %	20,1 %	18,6 %	20,1%	25,0 %

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2019 på 25 %, og er styrket fra 2018. I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.

3.6.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.24 vises endringen i omløpsmidler fra 2015-2019 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 41,1 mill. i 2019. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2019. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL	2015	2016	2017	2018	2019
Omløpsmidler 01.01.	105 687 000	125 081 000	140 323 015	154 542 270	160 141 012
Omløpsmidler 31.12	125 081 000	140 323 015	154 542 270	160 141 012	187 216 343
Endring omløpsmidler	19 394 000	15 242 015	14 219 254	5 598 742	27 075 331
Kortsiktig gjeld 01.01.	58 280 000	64 943 000	70 466 596	84 170 295	75 529 259
Kortsiktig gjeld 31.12	64 943 000	70 466 596	84 170 295	75 529 259	61 503 160
Endring i kortsiktig gjeld	6 663 000	5 523 596	13 703 700	-8 641 037	-14 026 099
Endring i arbeidskapital	12 731 000	9 718 420	515 555	14 239 779	41 101 430

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene som regel vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapitalen vist for gunstige tall de senere år. Arbeidskapitalen per 31. desember 2019 var på kr 125,7 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 13 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 37,1 mill. fra 2018 til 2019. I tabell 3.25 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2015-2019.

Arbeidskapital 2015-2019	31.12.2015	31.12.2016	31.12.2017	1.1.2018	2.1.2019
Omløpsmidler 31.12	125 081 000	140 323 015	154 542 270	160 141 012	187 216 343
Kortsiktig gjeld 31.12	64 943 000	70 466 596	84 170 295	75 529 259	61 503 160
Arbeidskapital	60 138 000	69 856 420	70 371 975	84 611 754	125 713 184
Herav premieavvik	7 808 000	8 869 000	8 246 000	9 002 508	12 977 956
Korrigert arbeidskapital	52 330 000	60 987 420	62 125 975	75 609 245	112 735 228
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap	12 731 000	9 718 420	515 555	14 239 779	41 101 430
Endring / korrigert arbeidskapital	15 975 000	8 657 420	1 138 555	13 483 271	37 125 983

3.6.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 26 % de siste fem årene. Tabell 3.26 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.

Utvikling i lånegjeld, tall i 1000 kr	2015	2016	2017	2018	2019
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser	434 022	468 294	498 078	518 616	546 298
- Videre utlån / startlån	39 261	43 781	51 293	59 687	57 976
- Ubrukte lånemidler	15 169	13 458	21 591	33 126	71 136
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner	379 592	411 055	425 194	425 803	417 186

Brutto lånegjeld økte med kr 27,7 mill. fra 2018 til 2019. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden ble redusert med kr 8,6 mill. dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler.

Figur 3.7 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2015-2019.

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2015-2019, og var per 31. desember 2019 på kr 98 364. Når lånegjelden sammenlignes mellom kommuner anvendes blant annet netto lånegjeld, som er langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.8 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for Rennesøy kommune. Som det framgår av figuren så ligger kommunen over gjennomsnittet for Rogaland fylke og landet utenom Oslo kommune. Dog er det første gang på de siste fire årene at netto lånegjeld per innbygger går ned for Rennesøy kommune.