3.6.1 Likviditetsgrad
Likviditetsgrad 1
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2019 på 2,83.
| 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Likviditetsgrad 1 | 1,93 | 1,99 | 1,84 | 2,12 | 3,04 |
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Likviditeten har vært relativt stabil de siste fem årene, men er styrket fra 2018 til 2019.
| 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Likviditetsgrad 2 | 1,08 | 1,15 | 1,12 | 1,43 | 2,30 |
3.6.2 Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en indikasjon på soliditeten, gjennom å vise hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.
| 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapitalprosent | 19,6 % | 20,1 % | 18,6 % | 20,1% | 25,0 % |
Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2019 på 25 %, og er styrket fra 2018. I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.
3.6.3 Arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.24 vises endringen i omløpsmidler fra 2015-2019 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.
Arbeidskapitalen ble styrket med kr 41,1 mill. i 2019. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2019. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.
| ENDRING I ARBEIDSKAPITAL | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
|---|---|---|---|---|---|
| Omløpsmidler 01.01. | 105 687 000 | 125 081 000 | 140 323 015 | 154 542 270 | 160 141 012 |
| Omløpsmidler 31.12 | 125 081 000 | 140 323 015 | 154 542 270 | 160 141 012 | 187 216 343 |
| Endring omløpsmidler | 19 394 000 | 15 242 015 | 14 219 254 | 5 598 742 | 27 075 331 |
| Kortsiktig gjeld 01.01. | 58 280 000 | 64 943 000 | 70 466 596 | 84 170 295 | 75 529 259 |
| Kortsiktig gjeld 31.12 | 64 943 000 | 70 466 596 | 84 170 295 | 75 529 259 | 61 503 160 |
| Endring i kortsiktig gjeld | 6 663 000 | 5 523 596 | 13 703 700 | -8 641 037 | -14 026 099 |
| Endring i arbeidskapital | 12 731 000 | 9 718 420 | 515 555 | 14 239 779 | 41 101 430 |
Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene som regel vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapitalen vist for gunstige tall de senere år. Arbeidskapitalen per 31. desember 2019 var på kr 125,7 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 13 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 37,1 mill. fra 2018 til 2019. I tabell 3.25 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2015-2019.
| Arbeidskapital 2015-2019 | 31.12.2015 | 31.12.2016 | 31.12.2017 | 1.1.2018 | 2.1.2019 |
|---|---|---|---|---|---|
| Omløpsmidler 31.12 | 125 081 000 | 140 323 015 | 154 542 270 | 160 141 012 | 187 216 343 |
| Kortsiktig gjeld 31.12 | 64 943 000 | 70 466 596 | 84 170 295 | 75 529 259 | 61 503 160 |
| Arbeidskapital | 60 138 000 | 69 856 420 | 70 371 975 | 84 611 754 | 125 713 184 |
| Herav premieavvik | 7 808 000 | 8 869 000 | 8 246 000 | 9 002 508 | 12 977 956 |
| Korrigert arbeidskapital | 52 330 000 | 60 987 420 | 62 125 975 | 75 609 245 | 112 735 228 |
| Endring i arbeidskapital ihht. regnskap | 12 731 000 | 9 718 420 | 515 555 | 14 239 779 | 41 101 430 |
| Endring / korrigert arbeidskapital | 15 975 000 | 8 657 420 | 1 138 555 | 13 483 271 | 37 125 983 |
3.6.4 Utvikling i kommunens lånegjeld
Langsiktig lånegjeld har økt med 26 % de siste fem årene. Tabell 3.26 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.
| Utvikling i lånegjeld, tall i 1000 kr | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
|---|---|---|---|---|---|
| Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 434 022 | 468 294 | 498 078 | 518 616 | 546 298 |
| - Videre utlån / startlån | 39 261 | 43 781 | 51 293 | 59 687 | 57 976 |
| - Ubrukte lånemidler | 15 169 | 13 458 | 21 591 | 33 126 | 71 136 |
| Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 379 592 | 411 055 | 425 194 | 425 803 | 417 186 |
Brutto lånegjeld økte med kr 27,7 mill. fra 2018 til 2019. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden ble redusert med kr 8,6 mill. dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler.
Figur 3.7 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2015-2019.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2015-2019, og var per 31. desember 2019 på kr 98 364. Når lånegjelden sammenlignes mellom kommuner anvendes blant annet netto lånegjeld, som er langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.8 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for Rennesøy kommune. Som det framgår av figuren så ligger kommunen over gjennomsnittet for Rogaland fylke og landet utenom Oslo kommune. Dog er det første gang på de siste fire årene at netto lånegjeld per innbygger går ned for Rennesøy kommune.